Hei og hå... Ja, nå har vi endelig fått nett "hjemme", så nå kan vi oppdatere siden... Vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg får vel gå helt tilbake til den dagen vi reise, kanskje..? Da var det fullstendig kaos i heimen, for å si det sånn. Opp kl 0500. Bilen hadde Flemming og Morten (med god hjelp av Tom som hadde full oversikt på hvor mange kofferter vi hadde med) pakket klar kvelden før, så det var i grunn bare å gjøre oss klare til avreise. Morten kom kl 0600, og da var vi klare...Flemming skulle bare fylle olje i røra hjemme først.. Flyet gikk 0950 med en masse folk og en haug sommerfugler!! Flyreisen er like spennende som alle andre flyreiser, så derfor var vi plutselig på Qatar Airport!! Der ble vi møtt av folk fra alle verdenshjørner. Både gul og hvit og svart.... Derfra tok vi taxi til Sherraton hotel. Ett flott 5 stjernes hotel. Fra fredag til tirsdag var vi der og levde som konger og dronninger, eller prinser og prinsesser om du vil :o)


Doha er hovedstaden i Qatar, og den er spesiell! Den må bare oppleves.. Men sørg for at dere har bil. Denne byen er nemlig ikke for fotgjengere. Det fikk vi erfare en kveld vi skulle finne ett kjøpesenter "rett" over hotellet. Var ikke rett over hotellet det vettu..:o( Og prøv å se for dere en gjeng fra Gressvik city som skal krysse Autobanen(heter det det tru..?) i den værste rushen...
Jepp, ser det ennå, jeg også....Trenger vel ikke si no mere..!!? men vi kom hele over, da iallefall, men kjøpesenteret var ikke lett å finne. Tror vi har vært i alle bakgater i Doha..føles sånn da..
Men ok, vi er da fra Gressvik, så vi gir oss ikke, selvsagt. Vi fant det!! Og ett kjøpesenter er ett kjøpesenter..

Tirsdag får vi beskjed om at leiligheten er klar. Kjempespente setter vi oss i bilen, og dermed bærer det av sted til Mesaieed. En industriby eller landsby vel jeg vel heller kalle det.... Vi kjører ut av Doha, og lenger unna vi kommer byen, jo mere sand...sand...sand..og litt mere sand..
Men for all del, gøy med sand da...
Vi får en liten titt på leiligheten, kaster oss i bilen igjen, for nå skal vi på skolen og hilse på lærerene. Filip har en lærer som heter Brede og Grethe ei Hanne. (også ligner ho på Hanne læreren til Grethe hjemme). Greit med alt som er trygt:o)
I klassen til Filip er det 5 gutter og ei jente mens Grethe sin klasse er det 7 jenter og 4 gutter. Liten koselig skole. Ca 75 elever. De trives veldig godt, men det klart de savner alle vennene sine. Det gjør sannelig vi vokste også...

Flemming har jobbet nå i fjorten dager, og han føler nå at han er trygg i det han skal gjøre....men hvem hadde ikke det med egen teaboy og greier...fnis... Han liker jobben. Beklager, men jeg kan ikke så ille mye om det han driver med... Men han trivs, og det er det viktigste. Han skal skrive litt selv, om det han jobber med senere!

Jeg har da nå blitt hjemmeværende. Gjett om jeg har gledet meg!!? Jepp, men det fort litt lange dager... Vi har heldigvis veldig greie naboer her, så rett som det er ringer de på døra og spør om jeg vil være med å gå tur i ørkenen. Klart jeg vil det. Om 15 min. skal jeg til Al wakrha(nabobyen) og gå tur sammen med fruene. Hyggelig vettu:o)

Ellers har vi rukket å se det meste her(litt dumt å se alt i løpet av de 14 første dagene kanskje men...). Vi har vært å hilst på kamelene (det er like mange kameler her i gatene, som det er isbjørner, hjemme) og vi har kjørt 4-hjuling i ørkenen. Det var veldig moro. Så dere som har tenkt dere hit en tur, har noe å glede dere til... Jeg vinner!!!

Også var det den isskrapingen da...HA HA HA HA HA

Fnis!!!!!!